Fem i mynter: tarotkortets betydning og symbolikk

Kortet i korte trekk

Bildet på kortet

I Sol da Alma-tarot er det natt, og det snør. Bak scenen reiser den mørkeblå veggen på en steinkirke seg, med snø som har samlet seg på taket, i øvre venstre hjørne. Midt på veggen lyser et høyt og smalt spissbuevindu, med et ravfarget glassmaleri der det er tegnet stjerner og små gylne sirkler; lyset som strømmer ut, er varmt, nesten som ild. Lenger ned, til venstre, henger en jernlykt tent på veggen. I luften svever snøfnugg og gylne lyspunkter. Til høyre står nakne trær, og på bakken dekker snøen alt med en blåaktig glans. I forgrunnen går to skikkelser side om side. Den til venstre har på seg en mørkegrønn kjortel snørt med en snor, et lyst tørkle over hodet og skuldrene, og går framover støttet på to krykker av tre, med blikket mot bakken. Den til høyre er innpakket i et brunt sjal og en brun hette, med hendene samlet foran brystet, og ser rett fram, alvorlig. Begge har støvler.

I Rider-Waite-Smith fra 1909 er scenen i det vesentlige den samme, og det var den Sol da Alma-maleriet tok utgangspunkt i: to tiggere krysser snøen en kullsvart natt, under et fargerikt glassmaleri med fem pentakler mellom ranker; den ene, med bandasjert hode og en bjelle rundt halsen, går med krykker, og den andre, barbeint, er svøpt i et fillete sjal. Sol da Alma demper elendigheten: skikkelsene er fattigslig kledd, men ikke i filler, og de har sko på; bjellen forsvinner; de fem myntene i glassmaleriet erstattes av et glassmaleri med stjerner og sirkler, helt i gull; og den tente lykten på veggen legges til – et annet lys, enda nærmere veien.

I Marseille-tarot er det verken kirke, snø eller skikkelser: Fem i mynter viser fem mynter, fire i hjørnene og én i midten, mellom ornamenter av bladverk. Temaet savn ved lysets dør er en tolkning som Rider-Waite-Smith gjorde synlig.

Symbolikken, detalj for detalj

Hele dette kortet er bygd på en kontrast: kulden utenfor og lyset innenfor. Det kortet sier, ligger i avstanden – den korte – mellom de to.

Snøen og natten

Den vanskelige tiden: vinteren i det materielle livet, perioden der alt koster mer. Snøen varer ikke evig, men så lenge den ligger, må man ta seg gjennom den.

Det opplyste vinduet

Komforten, hjelpen, fellesskapet, det man savner. Det er der, i veggen rett ved siden av – men skikkelsene går forbi uten å se det, eller uten å føle at de har rett til å gå inn.

Stjerneglassmaleriet

I Rider-Waite-Smith viser glassmaleriet de fem pentaklene: verdien som finnes, men på innsiden. I Sol da Alma er det et glassmaleri med gylne stjerner: lyset, håpet, den dimensjonen savnet ikke slukker.

Den tente lykten

Særegen for Sol da Alma-maleriet: et mindre og nærmere lys, i høyde med den som går forbi. Den minner om at ikke all hjelp er stor – noen ganger holder det med et lys ved siden av veien.

Krykkene

Skjørheten, støtten man trenger for å gå videre. Den som bruker dem, går fortsatt: kortet taler om begrensning, ikke om stillstand.

De to skikkelsene

Fellesskapet i motgang. Det er mangel, men ikke fullstendig ensomhet: to mennesker går gjennom natten sammen. Det er også en påminnelse om at den samme vanskeligheten kan deles av et par, en familie, en gruppe.

Tørklene og sjalene

Den beskyttelsen som er mulig. Det lille man har, brukt til å holde ut kulden. Det er bildet på den som klarer seg med det som finnes.

Kirken

Institusjonen, fellesskapet, stedet der man blir tatt imot. Det kan være bokstavelig – hjelp fra en organisasjon, en familie, en gruppe – eller symbolsk: troen, meningen, det som varmer innenfra.

De nakne trærne

Årstiden da ingenting vokser. Men trær uten blader er ikke døde: de venter. Femmeren er en vinter, og etter vinteren kommer Sekseren.

Historien til Fem i mynter

Tarot oppsto i Nord-Italia på 1400-tallet som et kortspill, og de fire fargene – begre, sverd, staver og mynter – er de samme som i de latinske kortstokkene man fortsatt spiller med i Portugal og Spania. I de første kortstokkene og i Marseille-kortstokkene, som ble fastlagt på 1600- og 1700-tallet, hadde tallkortene ingen scene: Fem i mynter var fem mynter plassert som øynene på en terning.

Mot slutten av 1800-tallet tildelte den hermetiske ordenen Golden Dawn hvert tallkort en planet i et tegn og en tittel. Fem i mynter fikk Merkur i Tyren og tittelen «Herren over materiell nød». Femmerne er, i alle fargene, prøvelsens kort, og i jordens farge er prøvelsen konkret: mangel på midler, på arbeid, på trygghet.

Det var Rider-Waite-Smith, tegnet av Pamela Colman Smith etter anvisninger fra Arthur Edward Waite og utgitt i 1909, som ga alle de små arkanene en scene. Waite beskriver to tiggere som i en snøstorm går forbi et opplyst vindu, og gir kortet betydningen materiell nød, særlig armod. Han legger, interessant nok, til at noen kortleggere leste det som et kort for kjærlighet og elskende, for tilhørighet og samstemthet – kanskje på grunn av de to skikkelsene som går sammen. Scenen med snøen og glassmaleriet ble kortets klassiske bilde, og det er dette Sol da Alma følger, med sitt eget maleri.

Fem i mynter opprett: betydningen

Opprett er Fem i mynter mangelens kort. Det kan være mangel på penger – en uventet utgift, et inntektstap, en vanskelig måned –, på arbeid, på bolig, på trygghet. Det peker på en periode med trange tider, der man må telle hver mynt og holde ut. Firerens stabile form har gått i stykker, og man må finne en ny.

Men Fem i mynter taler også om en mangel som ikke bare er materiell: følelsen av å være utestengt, av ikke å høre til, av å stå utenfor mens de andre er inne, i varmen. Det kan beskrive noen som føler seg holdt utenfor i en gruppe, en familie, en jobb – eller som holder seg selv utenfor, av skam eller av stolthet.

Og det er her kortet har sin nøkkel. Vinduet lyser, rett ved siden av. Hjelpen finnes, ofte nærmere enn man tror, og det som mangler, er å be om den, se den eller ta imot den. Fem i mynter lover ikke at vinteren går over av seg selv, men minner om at ingen trenger å gå gjennom den uten ly.

Fem i mynter omvendt

Omvendt blir ikke Fem i mynter sin egen motsetning: det er den samme prøvelsen, som mister kraft eller vender seg innover. I beste fall er det ly som blir funnet – hjelpen som kommer, arbeidet som dukker opp, døren som likevel var rett ved siden av. Savnet begynner å gi etter, sakte; man kjenner fortsatt kulden, men ser allerede utgangen. Det er en bedring, mer enn en seier.

I andre tilfeller trekker vanskeligheten ut fordi man avviser den åpne døren: stoltheten som ikke lar en be om noe, skammen som får en til å skjule situasjonen, vanen med å føle seg utenfor selv når man ikke lenger er det. Kortet kan også peke på en fattigdom som er mer indre enn ytre – å ha nok og likevel leve som om ingenting strekker til. Rådet er det samme: løft blikket mot vinduet og bank på døren.

Fem i mynter i kjærlighet

I kjærlighet taler Fem i mynter om en vanskelig periode man går gjennom sammen, eller om en følelse av å være forlatt. Det kan beskrive et par som har økonomiske problemer og blir satt på prøve – men som går sammen, som de to skikkelsene i snøen. Kortet sier at båndet kan komme sterkere ut av det hvis ingen av dem slipper den andres hånd.

Det kan også tale om følelsesmessig ensomhet, om å føle at kjærligheten er på den andre siden av glasset, eller om et forhold der den ene føler seg utestengt. For den som er singel, peker det på en periode med savn der man må passe seg for å ta imot hvilket som helst ly. Omvendt varsler det slutten på en kald periode: en tilnærming, en dør som åpner seg, noen som endelig lar seg hjelpe.

Fem i mynter i arbeid og økonomi

I arbeidslivet kan Fem i mynter peke på en periode uten arbeid eller med usikkert arbeid, et fall i oppdragsmengden, en bedrift i vanskeligheter, eller følelsen av ikke å ha en plass i et team. Kortet sier ikke at situasjonen er varig; det sier at den er tøff, og at den krever ressurser – støtte, opplæring, et kontaktnett – for å komme over den.

Når det gjelder penger, er det det tydeligste kortet i fargen om trange tider: utgifter som er større enn inntektene, et tap, gjeld, behovet for å kutte. Rådet er praktisk: ikke skjul situasjonen, søk hjelp og informasjon, ta imot den støtten som finnes. Omvendt peker det på en gradvis økonomisk bedring, en hjelp som kommer, eller en løsning som var nærmere enn man trodde.

Fem i mynter i helse og velvære

I spørsmål om velvære taler Fem i mynter om en periode med tretthet og skjørhet, der det er viktig ikke å isolere seg og å ta imot støtte fra andre. Krykkene i bildet minner om at det ikke er noe galt i å trenge hjelp. Kortene erstatter ingen helsehjelp: her, som med alle andre kort, taler tolkningen om holdning, ikke om diagnose.

Fem i mynter i det åndelige livet

På den indre veien er Fem i mynter kortet for den som føler seg langt fra lyset – uten tro, uten mening, uten fellesskap. Bildet sier at lyset ikke er borte: det lyser fortsatt i vinduet og venter. Ofte er det nettopp i periodene med savn at man begynner å lete etter det som virkelig betyr noe. Stjerneglassmaleriet minner om at det finnes en rikdom kulden ikke når.

Fem i mynter som råd

Som råd sier Fem i mynter: ikke bli stående utenfor døren. Be om hjelp, oppsøk dem som kan støtte deg, ikke la stolthet eller skam holde deg ute i kulden. Ta vare på det viktigste, spar der du kan, og ikke gå alene gjennom det du kan gå gjennom sammen med andre. Det opplyste vinduet er nærmere enn det ser ut.

Fem i mynter i posisjonene i en legging

I fortiden

En periode med trange tider eller utestengning som satte spor, og som fortsatt påvirker måten man forholder seg til penger eller til andre på.

I nåtiden

En vanskelig periode, med mangel eller utrygghet. Hjelpen finnes, men den er ennå ikke oppsøkt eller tatt imot.

I framtiden

En advarsel: en periode med innstramming er på vei, og det lønner seg å forberede seg allerede nå.

Som hindring

Frykten for mangel, følelsen av utestengning, eller stoltheten som hindrer en i å be om hjelp.

Som utfall

En prøvelse å komme seg gjennom. Hvis kortene rundt er gunstige, viser det at man kommer seg ut av den med den rette hjelpen.

Numerologi og korrespondanser

Femmeren er prøvelsen: Firerens form går i stykker, og det blir tap, friksjon eller mangel. Det er trinnet som tvinger en til å røre på seg. I myntfargen – jordens, kroppens, pengenes og hjemmets farge – er prøvelsen den mest konkrete av alle: tryggheten som ble vunnet i Fireren, er ikke lenger sikret. Mannen som klamret seg til mynten, blir ett kort senere den som går i snøen uten noen. Men Femmeren er ikke slutten på rekken: det er trinnet som tvinger en til å søke Sekseren, den rettferdige utvekslingen, hjelpen som kommer.

I Golden Dawn-tradisjonen svarer Fem i mynter til Merkur i Tyren og har tittelen «Herren over materiell nød». Merkur er planeten for tanke, utveksling og bevegelse; Tyren, et jordtegn, er tegnet for komfort, eierskap og stabilitet. Sammen gir de kortet dets tone: en uro som forstyrrer det som burde være solid, og som krever oppfinnsomhet for å finne en utvei.

Kombinasjoner med andre kort

• Seks i mynter — Hjelpen som kommer etter de trange tidene; veldedigheten, støtten, utvekslingen som gjenoppretter balansen.
• Fire i mynter — Frykten for å miste som forsterker følelsen av mangel; å spare av panikk i stedet for av varsomhet.
• Ess i mynter — En konkret mulighet som setter en stopper for savnet; en materiell ny start.
• Ypperstepresten — Støtte fra en institusjon, et fellesskap eller noen med autoritet; kirkedøren som åpner seg.
• Stjernen — Håpet som vender tilbake etter en vanskelig periode; lyset i enden av vinteren.
• Eremitten — Isolasjon og tilbaketrekning i en periode med mangel; eller å finne i seg selv det som mangler utenfor.
• Tårnet — Et plutselig tap som etterlater en i kulden; bruddet i en materiell trygghet.
• Solen — Slutten på vinteren: situasjonen bedrer seg tydelig, og lyset slipper inn igjen.
• Fem i begre — Sorg og savn på en gang: et tap som merkes både i lommeboken og i hjertet.
• To i begre — Et bånd som tåler motgangen; et par som går gjennom den vanskelige perioden sammen.
• Ti i sverd — Å nå bunnen – og nettopp derfor bare kunne gå oppover herfra.
• Ni i staver — Utholdenhet og seighet i en vanskelig periode; å holde ut litt til, med forsiktighet.