Ni i staver: tarotkortets betydning og symbolikk

Kortet i korte trekk

Bildet på kortet

I Sol da Alma-tarot står en mann med mørkt skjegg og et hvitt tøystykke surret rundt hodet på en mark med tørt, gyllent gress. Han har på seg en lang, mørkegrønn kjortel med en kappe i samme farge kastet over skulderen, et lærbelte, teglrøde bukser og slitte støvler; han har armbånd på begge håndleddene. Med begge hender holder han en høy, grov stav som står plantet i bakken, og han ser over skulderen, bakover og til siden, med et anspent ansikt. Rundt ham står andre staver av ubehandlet tre stukket ned i jorden, på rad, langs en sandvei som forsvinner mot horisonten. Himmelen er jevnt blågrønn, uten skyer, og den lave solen kaster lange skygger på bakken.

I Rider-Waite-Smith fra 1909 er scenen i det vesentlige den samme, og det var den Sol da Alma-maleriet tok utgangspunkt i: en mann med bandasje rundt hodet, som holder seg fast i en stav, skotter til siden, med åtte staver oppstilt bak seg som en palisade. Men det er forskjeller. I Pamela Colman Smiths kortstokk er bandasjen tydelig en såret manns, stavene har bladskudd og står tett sammen i en lukket rekke, på grå grunn med grønne åser i bakgrunnen. I Sol da Alma minner det hvite tøyet mer om en turban enn om en forbinding – såret antydes, men vises ikke –, stavene er tørre påler uten blader, og i stedet for en lukket palisade danner de en rekke merkestolper langs veien, som stolpene i et gjerde i et vidt og karrig landskap.

I Marseille-tarot finnes det ingen figur: kortet viser bare fargens ni staver, krysset i et gitter, med en loddrett stav gjennom midten og små plantemotiver i mellomrommene. Bildet av den sårede vakten er en skapelse fra Rider-Waite-Smith.

Symbolikken, detalj for detalj

Alt i kortet taler om en styrke som allerede er satt på prøve. Mannen er ingen uthvilt helt: han er en som har lært av kampene, og hver detalj viser prisen og verdien av den erfaringen.

Staven i hendene

Den siste utveien, kraften som fortsatt er igjen. Han løfter den ikke for å slå: han holder seg fast i den, støtter seg på den. Den er både våpen og stokk.

Blikket over skulderen

Årvåkenheten, og også mistilliten. Den som er blitt overrumplet én gang, ser seg alltid tilbake. Det er kortets dyd og dets risiko.

Tøyet rundt hodet

I Rider-Waite-Smith er det en bandasje: merket etter et tidligere sår. I Sol da Alma er det et hvitt, sammenrullet tøystykke, som like gjerne kan være en forbinding som vern mot solen. I begge tilfeller minner det om at han allerede har fått juling.

Stavene plantet i bakken

Forsvarsverkene som er bygd opp over tid: grenser, erfaring, lærdommer. De er der for å beskytte – men de kan også stenge inne.

Veien som forsvinner

I Sol da Alma følger rekken av påler en vei helt til horisonten. Strekningen er lang og ennå ikke over, men den er merket: du vet hvor du skal gå.

Det tørre gresset

Et karrig terreng, slitt av solen. Kampen har vært lang og satt spor; det er ikke lenger overflod rundt, bare det som har holdt stand.

Det grønne i klærne

Livet som fortsetter tross alt. Midt på den tørre marken er figuren den eneste grønne flekken – motstandskraften som fortsatt er levende.

De lange skyggene

En lav sol, sent på ettermiddagen. Dagen går mot slutten, akkurat som fargens syklus: det er lite igjen.

Nieren

Det nest siste kortet i fargen. Ilden har nådd sitt ytterpunkt: det er ikke lenger begynnelsens entusiasme, men viljen hos den som ikke slipper.

Historien om Ni i staver

I de første tarotkortstokkene, malt i Nord-Italia på 1400-tallet, og senere i Marseille-kortstokkene, som fikk sin faste form mellom 1600- og 1700-tallet, var Ni i staver bare et tallkort: ni staver ordnet i et gitter, som ble brukt til å spille tarocchi. Det hadde verken figur eller egen historie.

Det første laget med mening kom fra Golden Dawn, mot slutten av 1800-tallet, som ga hvert nummererte kort en tittel og en astrologisk korrespondanse. Ni i staver ble tilskrevet Månen i Skytten og fikk tittelen «Den store styrkens herre». Styrke betyr her ikke vold: det er fastheten hos den som holder stand.

Bildet som alle kjenner i dag, ble til i 1909, i kortstokken til Arthur Edward Waite og Pamela Colman Smith. I boken som fulgte med, beskrev Waite figuren som en som støtter seg på staven og venter, med et våkent blikk, som om han venter på en fiende, og de åtte stavene bak ham som en palisade i god orden. Han ga kortet betydningen styrke i motgang: blir han angrepet, vil han møte angrepet med mot. Sol da Alma-tarot følger denne lesningen og denne scenen, med egne malerier.

Ni i staver rett vei: betydningen

Rett vei er Ni i staver motstandskraftens kort. Personen har vært gjennom vanskeligheter, har sannsynligvis allerede fått noen slag og er sliten – men står fortsatt. Kortet sier at det er lite igjen, at det viktigste er gjort, og at dette ikke er tiden for å slippe. Det er kortet for den siste anstrengelsen, innspurten, den utholdenheten som skiller den som kommer fram, fra den som gir opp ved døren.

Det taler også om erfaring. Mannen i Ni i staver er ikke lenger naiv: han vet hva som kan gå galt, og forbereder seg på det. I en lesning er dette en styrke – oppmerksomhet, forsiktighet, evnen til å forutse problemer og til å forsvare det som er bygd opp. Stavene som står plantet i bakken, er grenser han selv har satt, og som beskytter ham.

Det er, til slutt, et kort om verdighet. Det lover ikke at det blir lett: det lover at personen har krefter nok til å tåle det som gjenstår. Ofte dukker det opp for den som er i ferd med å gi opp, nettopp for å si at det ikke er tiden for det.

Ni i staver reversert

Reversert blir ikke Ni i staver det motsatte av motstandskraft: det er den samme vakten, bare nedslitt, eller vendt mot den som holder den. Den første betydningen er utmattelse – personen har holdt ut så lenge at hun ikke orker mer, og vakten senkes av tretthet, ikke av valg. Det kan vise lyst til å gi opp nær slutten, eller et reelt behov for å stoppe og hente seg inn.

Den andre betydningen er overdrivelsen: vakten som holdes når det ikke lenger er grunn til det. Mistilliten blir en vane, grensene blir murer, og personen behandler som en fiende den som kommer nær for å hjelpe. Det er kortet for den defensive stivheten, for «jeg er blitt lurt før», for det gamle såret som fortsatt styrer reaksjonene i dag.

I begge tilfeller ber kortet om et ærlig spørsmål: hva er det egentlig jeg forsvarer meg mot? Noen ganger er svaret å legge fra seg staven og hvile; andre ganger er det å åpne gjerdet og slippe noen inn.

Ni i staver i kjærlighet

I kjærlighet taler Ni i staver om en som har lidd og har blitt stående på vakt. For den som er alene, kan det vise en viss vanskelighet med å stole på andre, en tendens til å teste den andre før man gir seg hen, eller frykten for å gjenta en gammel historie. Det hindrer ikke kjærligheten, men det ber om tid: tillit bygges langsomt.

I et forhold er det kortet for dem som har kommet seg gjennom en vanskelig periode og fortsatt er sammen – motstandskraften til et par som ikke ga opp. Det kan be om en siste anstrengelse for å komme over en krise som nesten er løst. Reversert advarer det mot sjalusi, evig forsvarsholdning, krangler som springer ut av gamle sår, eller mot trettheten hos den som ikke lenger har krefter til å kjempe for et forhold som bare den ene parten bærer.

Ni i staver i arbeid og økonomi

I arbeid beskriver Ni i staver innspurten i et vanskelig prosjekt, en periode med press, en stilling som må forsvares. Det sier at anstrengelsen kommer til å lønne seg, og at det ikke er tiden for å gi opp. Det favoriserer den som er utholdende og den som har erfaring: du vet hvor problemene ligger, og det er en fordel. Det kan også tale om konkurranse, om å måtte beskytte en posisjon eller en idé mot noen som vil ta den.

Når det gjelder penger, ber det om forsiktighet og reserver. Det er ikke et kort for lettjente penger, men for å holde på det du har, for å komme deg gjennom en trang periode til ting blir bedre. Reversert advarer det mot utbrenthet – å jobbe utover egne krefter – og mot en mistillit som hindrer deg i å ta imot støtte, partnere eller nyttige råd.

Ni i staver i helse og velvære

I spørsmål om velvære taler Ni i staver om motstandskraft, om evnen til å komme seg og fortsette. Reversert minner det om at oppsamlet tretthet trenger ordentlig hvile, og at det å holde ut ikke er det samme som å ha det bra. Kortene erstatter ikke noen form for helsehjelp: lesningen gir holdninger og tendenser, aldri diagnoser.

Ni i staver i det åndelige livet

På den indre veien er Ni i staver utholdenhet i en praksis som koster, trofasthet mot et formål når den første entusiasmen har lagt seg. Det taler også om forsvarsverkene som er bygd opp gjennom livet: noen beskytter, andre bare isolerer. Arbeidet med dette kortet er å skille de ene fra de andre – å holde årvåkenheten uten å la den bli til frykt.

Ni i staver som råd

Som råd sier Ni i staver: hold ut, det er lite igjen. Ikke slipp nå det som har kostet så mye å holde oppe. Men det sier også: se deg rundt – hvis forsvarsverkene fortsatt tjener deg, behold dem; hvis de bare stenger deg inne, åpne en glipe. Å stå imot er en dyd så lenge det finnes en grunn til det.

Ni i staver i posisjonene i en legging

I fortiden

En lang kamp som har satt spor og gitt lærdom; erfaringen som forklarer forsiktigheten i dag.

I nåtiden

Innspurten i en vanskelig periode: reell tretthet, men krefter nok til å nå fram.

I fremtiden

En siste utfordring å møte; det vil kreve en anstrengelse til, og personen har det som skal til.

Som hindring

Mistilliten, forsvarsholdningen, de gamle sårene som hindrer deg i å gå videre; eller utmattelsen.

Som resultat

Saken holder og når fram – med anstrengelse, men stående.

Numerologi og korrespondanser

Nieren er fargens ytterpunkt: dens egenskap drevet til grensen, på godt og vondt. I Ilden er viljens ytterpunkt en vilje som ikke overgir seg. Derfor kan Ni i staver være den beundringsverdige styrken hos den som holder ut, eller stahetten hos den som ikke lenger vet å stoppe – den samme flammen, i to ulike grader. Etter Åtterens fart har bevegelsen roet seg; og før Tierens tyngde er det fortsatt krefter til å holde.

I Golden Dawn-tradisjonen svarer Ni i staver til Månen i Skytten. Månen taler om instinktet, minnet og reaksjonene som kommer innenfra; Skytten, et ildtegn, om målet i det fjerne og energien til å nå det. Kombinasjonen beskriver kortet godt: en styrke som kommer av levd erfaring, og et mål man ennå ikke har mistet av syne. Ordenens tittel, «Den store styrkens herre», taler om en styrke som måles i evnen til å stå imot.

Kombinasjoner med andre kort

• Styrke — En enorm indre styrke: motstandskraften som kommer av ro, og ikke av aggresjon.
• Rettferdighet — Å forsvare det som er rett; en sak som krever fasthet helt til slutt.
• Keiseren — Å beskytte en posisjon med disiplin og struktur; autoritet som tåler press.
• Stjernen — Håpet som vender tilbake etter kampen; såret begynner å gro.
• Sju i staver — En langvarig kamp: å forsvare posisjonen mot flere fronter samtidig.
• Ti i staver — Utmattelse: å bære for mye etter allerede å ha holdt ut lenge. På tide å be om hjelp.
• Fire i sverd — Nødvendig hvile: å stoppe for å hente seg inn før den siste anstrengelsen.
• Ni i sverd — Bekymring og søvnløse netter; årvåkenheten har blitt til angst.
• Fem i begre — Såret etter et tap som fortsatt påvirker tilliten.
• Fire i mynter — Å forsvare det du har med nebb og klør; frykt for å miste.
• Verden — Slutten på en vanskelig syklus er i sikte: motstandskraften blir belønnet.