Eremitten: tarotkortets betydning og symbolikk

Kortet i korte trekk

Bildet på kortet

I Sol da Alma-tarot er Eremitten en gammel mann med langt hvitt skjegg og furet ansikt, innpakket i en grå kappe med hette, slitt og frynsete i kantene, over en tunika i samme farge, holdt sammen av et lærbelte med ringer og hengende snorer. Han står stille høyt oppe i en snødekt skråning, vendt mot oss, med bøyd hode og blikket festet mot bakken. Med høyre hånd holder han en lang vandrestav av tre, plantet i snøen; med venstre, med strakt arm, løfter han i skulderhøyde en lykt av mørkt metall der en gyllen stjerne lyser. Rundt ham ligger snødekte fjell; himmelen går fra mørkeblått øverst til lysere blått ved horisonten, og lyset fra lykten varmer luften rundt ham.

I Rider-Waite-Smith fra 1909 er skikkelsen nesten den samme, men enklere: en gammel mann i grå kappe og hette står i profil på toppen av en snødekt tind, mot en ensfarget, blågrå bakgrunn. Med høyre hånd, løftet til ansiktshøyde, holder han en lykt med en sekstakket stjerne inni, og med venstre en rett, gul vandrestav. Øynene er senket, nesten lukket. Sol da Alma har beholdt kappen, skjegget, det bøyde hodet, stjernen i lykten og snøen, og viser, som Rider-Waite-Smith, den gamle mannen stående høyt oppe med lykten løftet i hånden, adskilt fra staven. Forskjellene er andre: skikkelsen står forfra og ikke i profil, holder lykten i venstre hånd og staven i høyre, og er omgitt av fjell og himmel i stedet for en ensfarget bakgrunn.

I Marseille-tarot er L'Hermite en gammel mann i kappe og hette som går mot venstre, støttet til en stav, og løfter en lykt som folden i kappen delvis skjuler. Det finnes verken fjell eller snø: bare mannen, lyset og veien.

Symbolikken, detalj for detalj

Eremitten er et kort med få elementer, og hvert av dem har sin tyngde. Nesten alle taler om det samme: om lyset man bærer med seg når det ikke finnes noe annet.

Lykten

Bevisstheten, kunnskapen, sannheten man søker. Den lyser ikke opp hele verden, bare neste skritt: Eremitten vet ikke hvor veien ender, men han vet hvor han skal sette foten.

Stjernen i lykten

I Rider-Waite-Smith er det en sekstakket stjerne, som forener en trekant som peker opp og en som peker ned; Sol da Alma har beholdt en gyllen stjerne. Det er det indre lyset, veiledningen som ikke kommer utenfra.

Vandrestaven

Erfaringens støtte, veien som er gått. Det er den samme staven som hos Narren og Magikeren, nå slitt av bruk: den er ikke lenger et løfte, men et minne.

Kappen med hette

Tilbaketrekningen, beskyttelsen, diskresjonen. Eremitten viser seg ikke frem; han holder seg for seg selv. Den grå kappen, i askens og steinens farge, er også nøytralitetens og modenhetens farge.

Det hvite skjegget

Alderen og det den bringer: tålmodighet, erfaring, visdommen hos den som har sett mye. Den taler ikke nødvendigvis om virkelig alderdom, men om modenhet.

Snøen og fjellene

Høyden, isolasjonen, kulden hos den som trekker seg bort fra verden. Eremitten står over det vanlige livet – ikke av forakt, men for å se bedre.

Blikket nedover

Oppmerksomheten på skrittet og øyeblikket, og også ydmykheten. Eremitten søker ikke horisonten; han søker bakken som bærer ham.

Den løftede lykten

I Sol da Alma, som i Rider-Waite-Smith, står den gamle mannen stille oppe i høyden og løfter lykten. Det kan leses som lyset man ikke holder for seg selv: den som har nådd toppen, viser veien for dem som fortsatt er på vei opp.

Tallet ni

Slutten på en rekke før tieren: øyeblikket for å samle det man har levd, og forstå det, før en ny syklus begynner.

Historien om Eremitten

I de italienske kortstokkene fra 1400-tallet var skikkelsen vi i dag kaller Eremitten, knyttet til Tiden. I kortstokkene som ble malt for Visconti- og Sforza-familiene i Milano rundt 1450, er han en gammel mann som holder et timeglass, ikke en lykt: bildet på tiden som går og sliter ned alt. I gamle italienske lister dukker han til og med opp under navnet Il Tempo.

Etter hvert ble timeglasset tegnet som en lykt – og Tidens gamle mann ble den gamle mannen som leter. I Marseille-tarot, som fikk sin faste form mellom 1600- og 1700-tallet, heter skikkelsen allerede L'Hermite, eremitten, og løfter en lykt halvveis skjult av kappen. Det er dette bildet som nådde de moderne kortstokkene.

Den hermetiske ordenen Golden Dawn lot mot slutten av 1800-tallet Eremitten svare til Jomfruens tegn og den hebraiske bokstaven Jod. Arthur Edward Waite og Pamela Colman Smith plasserte ham i kortstokken fra 1909 på toppen av et snødekt fjell og satte en sekstakket stjerne inne i lykten. Den moderne lesningen av Eremitten som mester, indre veileder og bilde på den åndelige søken kommer i hovedsak derfra; men tanken om tiden, som ligger ved roten, har aldri helt forsvunnet – Eremitten er fortsatt kortet for det som ikke har hastverk.

Eremitten rett: betydningen

Rett vei er Eremitten kortet for den nødvendige tilbaketrekningen. Det sier at det er på tide å trekke seg litt unna – fra støyen, fra andres meninger, fra hastverket – for å tenke klart. Det er ikke en flukt: det er en pause med en hensikt. Personen trenger tid og stillhet for å forstå hva hun virkelig vil, og kortet gir henne denne tiden.

Det er også forsiktighetens kort. Eremitten hopper ikke og tar ikke sjanser i blinde; han går langsomt, med det lyset han har, og sjekker hvert skritt. Ved en beslutning ber kortet om at man tenker seg om før man handler, at man skaffer seg informasjon og er skeptisk til raske løsninger. Lyset hans er lite, men det er pålitelig.

Ofte står kortet for et menneske: noen eldre eller mer erfarne, en lærer, en terapeut, en mentor, en klok venn hvis råd er verdt å lytte til. Og det kan stå for spørreren selv i rollen som den som gir råd – eller i en fase der den visdommen hun allerede har tilegnet seg, er hennes største ressurs.

Eremitten omvendt

Omvendt slutter ikke Eremitten å være Eremitten: det er den samme tilbaketrekningen, men i overmål eller til feil tid. Tilbaketrekningen blir isolasjon; forsiktigheten blir mistenksomhet; ettertanken blir endeløs grubling. Personen lukker seg inne, unngår andre, utsetter beslutninger i påvente av en visshet som aldri kommer. Kortet kan også tale om ensomhet man ikke har valgt, eller om en avstand som ikke lenger hjelper.

I andre lesninger er det å vende seg bort fra lyset: lykten viser noe personen ikke vil se, og hun foretrekker å senke armen. Eller det er det motsatte – frykten for å være alene med sine egne tanker, som får en til å fylle tiden med støy for å slippe å lytte til seg selv. Kortet ber om at man finner balansen: å være alene nok til å høre seg selv, og vende tilbake til de andre med det man har lært.

Eremitten i kjærlighet

I kjærlighet er ikke Eremitten et lidenskapens kort: det er et ettertankens kort. For den som er alene, peker det gjerne på en fase der ensomheten er nyttig – tid til å bli bedre kjent med seg selv, til å lege seg etter et forhold som er over, til å forstå hva man søker før man begynner å søke. Et møte kan komme, men ikke nå, og ikke av hastverk.

I et forhold kan kortet tale om avstand, om en mer reservert partner eller om et behov for rom som må respekteres. Det kan også beskrive et rolig, modent forhold, bygd mer på dype samtaler enn på ild. Omvendt advarer det mot isolasjon i parforholdet – tausheter som trekker ut, noen som lukker seg og stenger den andre ute.

Eremitten i arbeid og økonomi

I arbeid favoriserer Eremitten studier, forskning, spesialisering, arbeid gjort med konsentrasjon og uten hastverk. Det er kortet for den som må tenke nøye gjennom et prosjekt før det lanseres, eller for den som søker et yrke med mer mening. Det kan også peke på selvstendig arbeid, fjernarbeid eller arbeid innen rådgivning og undervisning. I et spørsmål om en forandring ber det om at man tenker seg om før man bestemmer seg.

Når det gjelder penger, er kortet forsiktig og sparsommelig: det favoriserer planlegging, nøkternhet og grundig analyse før enhver investering. Det er ikke et kort for raske gevinster. Omvendt kan det tale om overdreven frykt for å bruke penger, om muligheter som går tapt på grunn av nøling, eller om en økonomisk situasjon man unngår å se rett i øynene.

Eremitten i helse og velvære

I spørsmål om velvære ber Eremitten om hvile, stillhet og tilbaketrekning: å sove, å senke tempoet, å være ute i naturen, å lytte til kroppen. Omvendt minner kortet om at langvarig isolasjon også sliter. Kortene erstatter ingen form for helsehjelp: lesningen taler om holdning, ikke om diagnose.

Eremitten i det åndelige livet

På den indre veien er Eremitten et av de viktigste kortene i kortstokken. Det står for den personlige søken, meditasjonen, studiet, bønnen, pilegrimsferden – alt man gjør alene for å komme nærmere det vesentlige. Det sier at lyset man søker, allerede er i hånden til den som søker det, og at man ikke trenger å se alt på én gang: det holder å følge det lille man ser. Det kan også peke på møtet med en mester, eller på øyeblikket der personen selv begynner å veilede andre.

Eremitten som råd

Som råd sier Eremitten: stopp opp og tenk. Trekk deg unna så lenge det trengs, skru av støyen, still deg selv de riktige spørsmålene. Ikke bestem deg etter andres hastverk. Og kortet sier også: stol på lyset du har – det kan være lite, men det er ditt, og det rekker til neste skritt.

Eremitten i posisjonene i en legging

I fortiden

En periode med ensomhet eller ettertanke som satte spor og ga lærdom; eller et råd som endret kursen.

I nåtiden

Personen er i en fase av tilbaketrekning, eller trenger en. Svarene ligger inni, ikke utenfor.

I fremtiden

En tid med pause på vei, eller møtet med noen klok som vil hjelpe en å se klart.

Som hindring

Isolasjon, nøling, mistenksomhet – eller uvilje mot å stoppe opp og tenke.

Som utfall

Mer klarhet enn handling: saken modnes langsomt, og personen kommer klokere ut av den.

Numerologi og korrespondanser

Ni er det siste av de enkle sifrene: ytterpunktet i en rekke, stedet der man samler det man har levd før man går over til ti. Derfor er det et tall for oppsummering, modenhet og indre avslutning. I rekken av Store arkana kommer Eremitten rett før Lykkehjulet – ettertanken før syklusen skifter.

I Golden Dawn-tradisjonen svarer kortet til Jomfruens tegn, et jordtegn styrt av Merkur, og til den hebraiske bokstaven Jod, den minste i alfabetet. Jomfruen gir det omsorg, analyse, sans for detaljer og glede ved det stille arbeidet; det lille Jod passer til lyktens beskjedne lys, som lyser lite, men lyser godt.

Kombinasjoner med andre kort

• Yppersteprestinnen — Dyp intuisjon og stillhet: svarene kommer innenfra, gjennom studier eller meditasjon.
• Ypperstepresten — En mester, en lærer eller en åndelig rådgiver; søken etter tradisjonell kunnskap.
• Lykkehjulet — En pause for ettertanke før en syklus skifter, eller slutten på en periode med tilbaketrekning.
• Stjernen — Håp som vokser ut av ensomheten: etter tilbaketrekningen ser personen veien igjen.
• Månen — En fase med tvil og forvirring som krysses langsomt, med det lille lyset man har.
• De elskende — Et kjærlighetsvalg som må tenkes gjennom i ro, uten press.
• Fire i sverd — Hvile og tilbaketrekning: å trekke seg tilbake for å hente krefter.
• Fire i begre — Tilbaketrekning som risikerer å bli apati; å overse det som tilbys fordi man er for lukket.
• Åtte i begre — Å forlate det som ikke lenger gir tilfredsstillelse, og dra ut for å lete etter noe dypere.
• Åtte i mynter — Studier, spesialisering, et håndverk lært med tålmodighet.
• Ni i mynter — Erobret selvstendighet: å være alene og ha det godt, med det man har bygd.