Ess i begre: tarotkortets betydning og symbolikk

Kortet i korte trekk

Bildet på kortet

I Sol da Alma-tarot kommer en hånd fram fra en hvit sky til høyre og holder et stort, gyllent beger med høy, forseggjort fot i den åpne håndflaten. Begeret er så fullt at vannet renner over kanten i fem brede stråler og noen tynne strømmer bak, som faller loddrett ned i en dam dekket av vannliljeblader og hvite og rosa lotusblomster og sender sprut opp fra overflaten. Over den daler en hvit due med utbredte vinger ned med hodet senket og legger en hvit hostie merket med et kors, som den bærer i nebbet, ned i begeret. Bak den skinner solskiven mellom gylne skyer, og en hel regnbue spenner seg over scenen fra side til side.

I Rider-Waite-Smith fra 1909 er komposisjonen i det vesentlige den samme, og Sol da Alma-maleriet følger den nå tett: en hånd kommer fram fra en sky til høyre og holder et gyllent beger i håndflaten; en due daler ned med hodet nedover og en hostie merket med et kors i nebbet; fra begeret faller fem vannstråler og mange løse dråper ned i en dam med vannliljer. På begeret i Rider-Waite-Smith ser man en bokstav, en W eller en omvendt M, som forskerne er uenige om betydningen av. Sol da Alma beholder skyen, hånden med åpen håndflate, duen som daler ned med hostien, og strålene som renner over; det dropper bokstaven og regnet av løse dråper, lar duen dale ned på skrå og ikke med hodet nedover, bytter de små vannliljene ut med åpne lotusblomster og legger til regnbuen, som ikke finnes på kortet fra 1909.

I Marseille-tarot er det, som på alle de nummererte små arkana i den kortstokken, ingen scene: Ess i begre er ett eneste stort, utsmykket beger med nesten arkitektoniske former, uten hånd, uten due og uten vann. Tanken om en gave som renner over, er en moderne lesning som kortstokken fra 1909 gjorde synlig.

Symbolikken, detalj for detalj

Alt på dette kortet taler om å ta imot og å gi på samme tid. Begeret er ikke en beholder til å oppbevare noe i: det er et sted vannet renner gjennom.

Begeret

Hjertet, evnen til å føle og til å ta imot. Det er symbolet for fargen begre, og her står det alene, helt, som løftet om alt fargen kommer til å bringe.

Vannet som renner over

Følelsen som ikke lenger får plass i den som føler den. Ess i begre taler ikke om en avmålt hengivenhet: det taler om det man gir uten å telle, fordi det er mer enn nok.

Hånden

Gaven som kommer utenfra. Ingen griper begeret: det blir rakt fram. Kortet sier at det som kommer, ikke erobres – det tas imot.

Duen

Freden, ømheten, ånden som daler ned over det menneskelige. I kristen tradisjon er den symbolet på Den hellige ånd, og mange tolkere leser den her som den reneste delen av kjærligheten.

Hostien med korset

Nattverden, åndens næring. Den gir kortet en hellig tone: hengivenheten kortet varsler om, har noe av nåde over seg, noe man verken fortjener eller betaler for.

Dammen og lotusblomstene

Følelsenes verden, som vannet fra begeret nærer. Lotusen, som vokser opp av stille vann og åpner seg mot lyset, er bildet på følelsen som blomstrer når den blir vannet.

Regnbuen

Særegen for Sol da Alma-maleriet: pakten, løftet, forsoningen etter regnet. Den forsterker den siden av kortet som handler om en ny følelsesmessig begynnelse.

Ettallet

Esset er fargens nummer én: frøet, hele kraften rakt fram som en utstrakt hånd. Alt begre kan bli – møtet, festen, lengselen, fylden – ligger her, ennå uåpnet.

Historien om Ess i begre

Tarot oppsto i Nord-Italia på 1400-tallet som en spillkortstokk: til de fire fargene i vanlige kortstokker ble det lagt en rekke trumfer, trionfi, som ble opphavet til de store arkana. Fargene var de italienske – begre, sverd, staver og mynter – og i Portugal og Spania er de fremdeles de samme. I kortstokkene som ble malt for Visconti- og Sforza-hoffet i Milano rundt 1450, viste essene og tallkortene bare fargens symboler, uten figurer.

Slik forble de i Marseille-kortstokkene, som fikk sin faste form mellom 1600- og 1700-tallet: Ess i begre er et stort, rikt dekorert beger og ingenting mer. I århundrer leste de som la kort, de små arkana ut fra farge og tall, uten noe bilde til hjelp.

Det var Rider-Waite-Smith, tegnet av Pamela Colman Smith under ledelse av Arthur Edward Waite og utgitt i 1909, som ble den første vidt utbredte kortstokken som ga hvert lille arkanum en scene. På Ess i begre la Waite og Smith til en due med en hostie og en hånd som kommer ut av en sky – et bilde mange tolkere forbinder med gralslegendene, det hellige begeret i ridderromanene. I boken som fulgte med kortstokken, beskriver Waite kortet som det sanne hjertets hus, gledens og overflodens. Det er dette bildet de fleste moderne kortstokker følger, også Sol da Alma.

Ess i begre opprett: betydningen

Opprett er Ess i begre selve den følelsesmessige begynnelsen: en ny forelskelse, et vennskap som tar til, et forhold som får en annen dybde, et gjensyn. Det kan også være en enkel glede – en nyhet som gjør deg rørt, en invitasjon, en gest fra noen du ikke ventet det fra. Det kortet varsler om, når hjertet før det når hodet.

Det taler ikke bare om kjærlighet mellom to. Ess i begre er kortet for følelsesmessig åpenhet i det hele tatt: evnen til å føle, til å bli rørt, til å tilgi, til å stole på noen igjen etter en tid med lukkethet. Hos en som har vært sliten eller forherdet, er det tegnet på at noe begynner å strømme igjen inni. I en kreativ fase kan det være inspirasjonen som kommer plutselig, verket som vokser fram av det man føler.

Det er fremfor alt et kort om gave. Det det bringer, avhenger verken av innsats eller fortjeneste: det blir gitt. Det eneste arbeidet det ber om, er å ta imot – ikke mistro, ikke utsette, ikke svare på ømhet med beregning. Og deretter la det du tar imot, gå videre til andre også, som vannet som faller fra begeret ned i dammen.

Ess i begre omvendt

Omvendt blir ikke Ess i begre sin egen motsetning: det er fortsatt en kilde, men en kilde som holdes tilbake. Du føler mye og slipper ingenting ut. Det kan være kjærligheten som ikke blir erklært, sorgen som gjemmes bort, personen som beskytter seg så mye at hun ikke lenger slipper noen inn. Begeret er fullt, men vendt innover.

Det kan også være overdrivelsen i motsatt retning: følelsen som øses ut uten mål, der ingen tar imot den – å gi seg til en som ikke kan eller ikke vil ta imot, å vente mer av et forhold enn det kan gi, å leve etter hver eneste følelse. I begge tilfeller ber kortet om det samme: å erkjenne det du føler, og å velge med omhu hvor du legger det.

Noen ganger taler det bare om en forsinkelse. Hengivenheten er der, begynnelsen også, men tiden er ikke inne ennå, eller motet mangler til å ta det første skrittet.

Ess i begre i kjærlighet

I kjærlighet er det et av de mest ettertraktede kortene i kortstokken. For den som er alene, varsler det om et møte med ekte følelser – ikke et forføringsspill, men en forbindelse som berører. For den som er i et forhold, taler det om en fase med fornyet ømhet, om en forsoning, om et skritt videre: å flytte sammen, å forplikte seg, å bli venner igjen etter en krangel.

Det er også kortet for kjærlighet gitt med åpne hender: gavmildhet, tålmodighet, omsorg. Omvendt advarer det mot det lukkede hjertet – hos den som spør eller hos den andre –, mot savnet som krever uten å gi, eller mot en sterk følelse som ikke finner gjensvar på den andre siden.

Ess i begre i arbeid og økonomi

I arbeid er ikke Ess i begre kortet for profitt, men for tilfredshet. Det taler om et prosjekt du virkelig liker, om et godt arbeidsmiljø, om kolleger du knytter bånd til, om arbeid som har med omsorg, mennesker, kunst eller skapende virksomhet å gjøre. I et spørsmål om et tilbud sier det at det er en mulighet som gjør godt – uansett hva tallene veier.

Når det gjelder penger, peker det på en fase med en viss romslighet og fremfor alt med gavmildhet: en gave, en hjelp, en tjeneste som kommer akkurat i rett tid. Omvendt ber det deg være oppmerksom på utgifter gjort på følelsesmessige impulser, og på arbeidsbeslutninger tatt bare med hjertet, uten å se på regnskapet.

Ess i begre i helse og velvære

I spørsmål om velvære taler Ess i begre om følelsesmessig balanse, om lettelse og fornyelse: følelsen av å puste igjen etter en vanskelig periode, lysten til å ta vare på deg selv. Omvendt minner det om at følelser man holder inne, også tynger, og at det kan hjelpe å snakke med noen du stoler på. Kortene erstatter ingen form for helsehjelp: tolkningen taler om holdning og tendens, ikke om diagnose.

Ess i begre i det åndelige livet

På den indre veien er Ess i begre nådens kort: øyeblikket da noe åpner seg uten at man helt vet hvorfor – en bønn som blir hørt, en uventet fred, følelsen av å være elsket uten betingelser. Hostien og duen gjør det for mange tolkere til bildet på fellesskap med det guddommelige. Det ber om et tilgjengelig hjerte og minner om at det åndelige livet ikke bare består av disiplin: det består også av å ta imot.

Ess i begre som råd

Som råd sier Ess i begre: åpne deg. Slipp inn det du blir tilbudt, si hva du føler, ta det første skrittet mot ømhet. Ikke vent på garantier før du lar deg bli glad i noen eller godtar at noen blir glad i deg. Og hvis hjertet er fullt, la det renne over til dem rundt deg – det er slik begeret fylles igjen.

Ess i begre i posisjonene i en legging

I fortiden

Begynnelsen på et forhold eller en følelse som fortsatt preger nåtiden; et lykkelig øyeblikk som fungerer som et referansepunkt.

I nåtiden

Hjertet er åpent, eller det blir invitert til å åpne seg. Noe blir tilbudt deg nå.

I fremtiden

Et møte, en glede, en forsoning eller en gledelig nyhet er på vei.

Som hindring

Følelsen som overstyrer dømmekraften, eller tvert imot frykten for å føle, som stenger døren for det som kommer.

Som utfall

En lykkelig og kjærlig løsning: saken ender i tilnærming, i fred eller i begynnelsen på noe godt.

Numerologi og korrespondanser

Esset er fargens frø: hele kraften, ennå ikke brukt, rakt fram som en utstrakt hånd. I begrenes farge – Vannets, følelsenes, båndenes og minnets farge – er dette frøet selve evnen til å elske og bli rørt, før den har et navn eller en person å rette seg mot.

I Golden Dawn-tradisjonen har essene verken planet eller tegn: de er elementenes «røtter», og Ess i begre kalles Roten til Vannets krefter. Det sies å inneholde alle de andre kortene i fargen i sin kim, fra møtet i Toeren til fylden i Tieren. Derfor fungerer Esset ofte som en forsterkning ved siden av de andre begrene: følelsen de beskriver, er ekte og står ved begynnelsen.

Kombinasjoner med andre kort

• To i begre — En kjærlighet som begynner og blir gjengjeldt: møtet mellom to mennesker som kjenner hverandre igjen.
• De elskende — En ekte forelskelse, eller et valg tatt helt og holdent med hjertet.
• Ti i begre — Lykke i familien, et hjem fullt av hengivenhet; en begynnelse som lover å vare.
• Stjernen — Fornyet håp og følelsesmessig heling etter en vanskelig tid.
• Solen — En åpen og lysende glede: lykkelig kjærlighet, svært gode nyheter.
• Fem i begre — Et hjerte som åpner seg igjen etter sorg eller en skuffelse.
• Tre i sverd — En såret følelse; hengivenheten finnes, men den er skadet og trenger tid.
• Ess i mynter — En gave som blir konkret: en presang, en hjelp, et prosjekt båret av hjertet som tar form.
• Yppersteprestinnen — Svært sterk intuisjon; en følelse du aner før den blir sagt.
• Ess i sverd — Klarhet om hva du føler: følelsen endelig satt ord på.